Den mektige kongen bød
sammen sitt råd
kort etter sin
by- promenade.Han bød dem å nevne en barmhjertig dåd,
så alle i riket ble glade.
Han så det satt mange
i fattige kår,
og noen som stundom brøt
loven.- Men kunne han gi dem en gullmynt hvert år,
foræringer sendt som fra oven?
De kloke i rådet stod
frem og sa fra,
som opplyste
informatorer:- Slik tale er dårskap, selv om det var bra
for fylliker, tyver og horer.
Hvis godtfolk i landet
skal føle seg vel
så er det nødvendig,
dessverreat de kan få trå noen under sin hæl,
i håp om at de får det verre.
De utstøttes hus bør
du helst rive ned,
og kapper og tøy skal
du flerre,for da holder borgerne stille sin fred
og hyller sin rettvise herre.
Da sendte vår konge en
hemmelig takk
til alle som satt der
i skammen,for sannelig var det slik elendig pakk
som holdt hele riket hans sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar