Måkebråkevise

To måker satt på bryggekant

i måkelig forening, 

men måka er en kranglefant
og frekk ved hver anledning.
Den ene skimtet derifra
en godbit som den ville ha
og spise helt alene, ja
det var dens akt og mening.

Den andre så til annen kant, 
da måtte sjansen nyttes.
Den snappet byttet elegant,
men rikdom må beskyttes.
Med nebbet sluttet om sin skatt
så tok den sine vinger fatt,
men ikke dit den andre satt,
nei fangsten skulle flyttes.

Men vennen var en hissigpropp
og hadde sett det hele.
Så den tok ivrig jakten opp
og krevde å få dele.
De fløy i ring og opp og ned,
og hit og dit og langt av sted,
for måker slutter ikke fred
mens godbiter er hele.

Dessverre var det lekre funn
så dårlig festet sammen,
at biten falt fra måkas munn
og ned i andedammen.
Så dette endte ganske bra,
for endene som ville ha

de gode gaver ovenfra,
der ble det fryd og gammen.

Moralen her, den sanser vi,
og flere kan befeste
at lykken vinner ikke de
som krangler med sin neste.
For de som vil ha enerett
som om man kan bli mer enn mett,
og narrer andre, rett og slett,
de mister fort det meste.