Det fortelles om Kain og Abel at de levde i Eden og var brødre. Kain dyrket jorden og var bofast, men Abel var gjeter og for vidt omkring. Gud Herren så i nåde til Abel og hans offer, og tok i mot det. Da ble Kains sinn formørket, og han slo sin bror i hjel. Slik ble han fordrevet til landet Nod, der han kunne forsøke å fri seg fra sin skyld.
Ennå i dag går Kain løs på sin bror, nomaden og vandreren. På ny og på ny, med den forsmådde kjærlighets bebreidelser tar han hevn over noe han ikke fatter, dette han ikke får ta del i. Derfor frykter Abel for hvert møte med Kain. Likevel kan ingen nid eller overferd ta gleden fra ham, ikke helt. Han fortsetter sin vandring så allikevel, for slik kjenner han seg omsluttet av en god vilje. Alt han ser er hans eget, og hver skapning hans fortrolige. Han sanser storheten i et enkelt sandkorn så vel som i himmelrommets velde. Alt som eksisterer er for ham et underverk, lykksalig hinsides det som skal fattes. Og hva venter ham rundt neste sving, om ikke Gud Herrens villige smil?
Ennå i dag går Kain løs på sin bror, nomaden og vandreren. På ny og på ny, med den forsmådde kjærlighets bebreidelser tar han hevn over noe han ikke fatter, dette han ikke får ta del i. Derfor frykter Abel for hvert møte med Kain. Likevel kan ingen nid eller overferd ta gleden fra ham, ikke helt. Han fortsetter sin vandring så allikevel, for slik kjenner han seg omsluttet av en god vilje. Alt han ser er hans eget, og hver skapning hans fortrolige. Han sanser storheten i et enkelt sandkorn så vel som i himmelrommets velde. Alt som eksisterer er for ham et underverk, lykksalig hinsides det som skal fattes. Og hva venter ham rundt neste sving, om ikke Gud Herrens villige smil?
For Abel har aldri blitt drevet bort fra sitt hjem på Jorden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar