Jeg fanget en sanger i snare så fin
som aldri et øye har sett.
Jeg mente for visst at den fuglen var min,
fordi den ble narret så lett.
Så fikk den et bur i det reneste gull,
til føde de fineste retter.som aldri et øye har sett.
Jeg mente for visst at den fuglen var min,
fordi den ble narret så lett.
Så fikk den et bur i det reneste gull,
Det luneste rede i silke og ull,
med forheng av gyllne paljetter.
Den sang sine strofer med kvitrende røst,
jeg tenkte så smått da den kvedet:
Den ville bli mere til selskap og trøst,
om den kunne snakke i stedet.
Jeg lærte den ordene 'Fugler er fri',
Den fikk det til ganske så riktig.
De neste på listen var 'demokrati',
og 'rettighet', 'plikt' og 'forsiktig'.
Men da den ble stille, så lunken og lat,
jeg pekte på matskål og drikke:
- Ulydige får verken vann eller mat,
belønning fortjener de ikke.
Min flammende vrede mot trass-anarki
skal steke ditt hjerte på glørne!
Da svarte den skjelvende: - Fugler er fri ...
Så døde den stilt i et hjørne.
(Dikt / Lyrikk)
Dette syns jeg var bra! Meget fint skrevet.
SvarSlettMange takk, er selv glad i dette :) En god stund siden jeg skrev det, men henter det av og til fram for å forandre eller pusse litt..
SvarSlett