Redd menneskeliv, skru av TV!

Sak og aktualiteter

Tid for de bastante uttalelser?

Krig er en mental lidelse, og den er smittsom!

Sviket

Hvor har den kommet fra, denne vrangforestillingen om at alle har en slags moralsk plikt til å ”følge med” i media? Om vi slutter å tro det, gjør vi både oss selv og andre en stor tjeneste. Det er nemlig ikke bare oss selv vi skader, hver gang vi betrakter medmenneskers lidelse som vi ikke har mulighet til å gjøre noe med. Når vi lar oss fange inn av medias univers, så skapes også rom for nåværende og framtidige konflikter. Hver og en av oss bidrar som med areal til en slagmark.

Videre har det blitt skapt en oppfatning om at medias tilstedeværelse i konfliktområder har en preventiv virkning. Har vi ikke også høstet ganske andre erfaringer omkring dette etter hvert, lærdom som tilsier at denne forståelsen for alvor burde bli utfordret?

Bomber og døde mennesker har blitt effekter på medias teaterscene. I vår tid er det der kriger utkjempes, vinnes eller tapes.  Regelen har blitt at krigførende bruker og manipulerer media aktivt i kampen om verdensopinionen.

Menneskenaturen forblir den samme. Vi er verken bedre eller verre enn generasjonene før oss. Imidlertid må vi våge å innse at vi aldri kan forvente noen rettferdighet i hvordan det destruktive sprer seg i verden. Også våre tanker og frustrasjoner har konsekvenser utenfor oss selv, i langt større grad enn vi tenker over.

Det er blitt sagt at årsaken til at menneskeheten ennå ikke har gått til grunne, at vi tross alt ikke har utryddet oss selv, er at i kritiske og opphetede situasjoner har det vært noen enkeltindivider som har klart å snu seg vekk fra konfliktene. Noen har hatt evnen til å rette all sin oppmerksomhet mot noe helt annet.

For vår egen del, så vel som for andres; denne muligheten skal vi ikke glemme! 

   

Løgnen

Mange hindre står i veien for hva vi kan oppnå på Jorden. Noen av barrierene klarer vi å reise helt av oss selv. I tillegg kommer pådyttede forestillinger om verdens beskaffenhet. 

To millioner halve sannheter i media blir ikke til en million med hele. Nei. Det blir til en eneste, gigantisk, besnærende og ond løgn! Hver time i døgnet blir vår oppmerksomhet dirigert snart i en retning, så i en annen. Krig, vold, sladder og dyneløfting, alle tenkelige nederdrektigheter og pikanterier, og så over til sporten. Summen blir ikke annet enn en sløvende støy, det meste er da også umiskjennelig presentert som underholdning. Slik har vi latt oss besnære og forføre, og deretter paralysere. Motstandsløst har vi også blitt lullet inn i vrangforestillingen om at det er riktig, ja også prisverdig å ”følge med”.

Som fra et oppkomme med etsende væske har vår medmenneskelighet blitt stadig mer uthulet av denne kontinuerlige strømmen. Moderne media kan lignes med et mangehodet troll som spyr ut flommer av dødbringende gift til alle kanter.

Om man skulle nevne en eneste handling som virkelig kunne forbedre verden, måtte det bli å narre dette trollet ut i sollyset slik at det sprekker. Vi må velge en definitiv av-knapp.

Gleden

Et slikt valg blir ikke bare starten større livsglede og tilfredshet for sin egen del. I tillegg får man langt større mot og overskudd til gjøre noe for andre. Det er fordi man ikke lenger blir sjelelig lammet av elendigheten som man er fullstendig avskåret fra å gjøre noe med.

Visselig finnes det medmennesker som trenger ens hjelp. Ser man rundt seg, finner man også noen nettopp der man befinner seg. Alltid. Mer enn nok til å fylle hele ens liv, om en vil gå inn på dette med å gjøre noe for andre.

Møter man andre som oppriktig ønsker en bedre verden, kan man gjerne hviske dem denne hemmeligheten i øret. At det faktisk finnes en konkret og konstruktivt handling en kan utføre, for andre og for seg selv.

Å stenge av for media!

Ingen kan forandre verden til det bedre hvis man går inn i konflikter med sin frykt, med sin frustrasjon eller med sitt sinne. Heller ikke med troen på sin egen fortreffelighet.

Faktisk forandres ikke verden til det bedre med ord i det hele tatt. Til det trenges handlinger, og de må være fundert i glede og håp.